BEIJING — Her er en gåte: Kina har mer enn nok kraftverk til å møte etterspørselen etter elektrisitet. Så hvorfor må lokale myndigheter rasjonere makt over hele landet?
Jakten på et svar begynner med pandemien.
"Kullforbruket skjøt opp som en gal i første halvår på grunn av en veldig energikrevende, industridrevet utvinning fra covid-19-nedstengingene," sier Lauri Myllyvirta, hovedanalytiker ved Senter for forskning på energi og ren luft i Helsinki.
Med andre ord, mens Kinas eksportmaskin brølte tilbake til livet, skaffet elektrisitetsslukende fabrikker ut rask mote og hvitevarer til kunder i USA og andre steder. Regulatorer løsnet også kontrollen på kullintensive sektorer som stålproduksjon som en måte å komme seg etter Kinas pandemi-induserte økonomiske nedgang.
Nå har termisk kull tredoblet seg i pris på enkelte råvarebørser. Omtrent 90 % av kullet som brukes i Kina er innenlands utvunnet, men gruvevolumene fra noen av Kinas nordlige provinser har falt med så mye som 17,7 %, ifølge det respekterte kinesiske finansmagasinet Caijing.
Normalt ville de høyere kullprisene blitt videreført til energiforbrukerne. Men prisene på elektrisitet er begrenset. Dette misforholdet har presset kraftverk til randen av finansiell kollaps fordi høyere kullpriser har tvunget dem til å drive med tap. I september skrev 11 Beijing-baserte kraftproduksjonsselskaper et åpent brev som begjærte et sentralt politisk beslutningsorgan, National Development and Reform Commission, om å heve strømprisene.
Artikkelen fortsetter etter sponsormelding
"Når kullprisene er veldig høye, er det som skjer at det ikke er lønnsomt for mange kullverk å generere strøm," sier Myllyvirta.
Resultatet: Kullkraftverk har rett og slett stengt ned.
"Nå har vi en situasjon der opptil 50 % av kullkraftverkene i noen provinser later som de er ute av drift eller har gått så lite på kull at de ikke kan generere," sier han. Omtrent 57 % av Kinas kraft kommer fra brenning av kull.
Trafikkstopp og stengte fabrikker
I Kinas nord har plutselige strømbrudd ført til flimrende trafikklys og enorme bilkøer. Noen byer har sagt at de stenger heiser for å spare energi. For å bekjempe høstkulden, brenner noen innbyggere kull eller gass innendørs; 23 personer ble fraktet til sykehuset i den nordlige byen Jilin med karbonmonoksidforgiftning etter å ha gjort det uten skikkelig ventilasjon.
I sør har fabrikkene vært avskåret fra elektrisitet i over en uke. De heldige blir rasjonert tre til syv dager med strøm om gangen.
Energiintensive sektorer som tekstiler og plast står overfor den strengeste kraftrasjoneringen, et tiltak som er ment å avhjelpe både dagens mangel, men også jobbe mot langsiktige utslippsreduksjonsmål. Kinas siste femårige økonomiske plan har som mål en reduksjon på 13,5 % i mengden energi som brukes til å produsere hver enhet av bruttonasjonalproduktet innen 2025.
Ge Caofei, en leder ved en tekstilfargingsfabrikk i den sørlige Zhejiang-provinsen, sier at de lokale myndighetene rasjonerer strøm ved å kutte strømmen hans tre av hver 10. dag. Han sier at han til og med så på å kjøpe en dieselgenerator, men fabrikken hans er rett og slett for stor til å drives av en.
"Kunder må planlegge på forhånd når de legger inn bestillinger, fordi lysene våre er på i syv dager og deretter av i tre," sier han. "Denne politikken er uunngåelig fordi alle [tekstil] fabrikker rundt oss er under samme tak."
Rasjonering forsinker forsyningskjeder
Strømrasjoneringen har skapt lange forsinkelser i globale forsyningskjeder som er avhengige av kinesiske fabrikker.
Viola Zhou, salgsdirektør ved Zhejiang bomullstekstiltrykkeri Baili Heng, sier at selskapet hennes pleide å fylle bestillinger på 15 dager. Nå er ventetiden på 30 til 40 dager.
«Det er ingen vei rundt disse reglene. La oss si at du kjøper en generator; regulatorer kan enkelt sjekke gass- eller vannmåleren din for å se hvor mange ressurser du bruker, sier Zhou på telefon fra Shaoxing, en by kjent for sin tekstilindustri. "Vi kan bare følge i trinnene til regjeringen her."
Kina reformerer energinettet sitt slik at kraftverk har mer fleksibilitet i hvor mye de kan lade. Noen av disse høyere strømkostnadene vil overføres fra fabrikker til globale forbrukere. På lang sikt fremhever kraftrasjoneringen hvor presserende behov for fornybar energi og naturgassprosjekter er.
Den nasjonale energipolitiske kommisjonen sa denne uken at den jobber med å stabilisere mellomlange og langsiktige kullkontrakter mellom gruver og kraftverk og vil redusere mengden kull som kraftverkene må ha for hånden, i et forsøk på å lette det økonomiske presset på sektor.
Mer umiddelbare problemer er for hånden når vinteren nærmer seg. Omtrent 80 % av oppvarmingen i Kina er kullfyrt. Å lokke kraftverk til å operere i minus kan være en utfordring.
Innleggstid: 11. oktober 2021